25. APRIL 2025
Leter etter fremtidens medisiner i havet
Foto: Erling Svendsen
Under havoverflaten skjuler det seg en enorm kjemisk rikdom, og letingen etter de nyttige stoffene kalles marin bioprospektering. Det har vært professor Jeanette H. Andersens arbeidsområde i snart 20 år.
Lokalisert i "grønnbygget" i Forskningsparken Tromsø, leder hun er forskningsteam ved UiT - Norges arktiske universitet som leter etter fremtidens medisiner i havet.
Vi leter etter stoffer som kan ha en medisinsk anvendelse – og som vi kan isolere og identifisere i laboratoriet.
Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland og Jeanette Hammer Andersen. Foto: Jakob Bjørvig Henriksen/UiT
Havets kjemiske forsvar – en gullgruve for medisinsk forskning
Marin bioprospektering handler om å finne naturlige forbindelser i havet som kan ha medisinsk nytteverdi. Professor Andersen og teamet hennes leter spesielt etter stoffer fra marine invertebrater som f.eks. svamper, sjøpølser og nesledyr.
– Disse dyrene har ikke et avansert immunforsvar som oss, men de har direkte kjemiske forsvarsmekanismer. Det er nettopp disse stoffene vi jakter på, fordi de kan ha unike biologiske effekter, forklarer Andersen.
Forskerne samler inn prøver fra havbunnen, ekstraherer og analyserer innholdet, og tester deretter stoffene på kreftceller eller bakterier. Målet er å finne forbindelser som dreper skadelige celler eller bakterier, uten å skade friske celler i kroppen.
– Vi vet ikke hva vi leter etter, og det gjør prosessen ekstra krevende. Det er som å lete etter en nål i en høystakk – uten å vite hvordan nåla ser ut, sier Andersen.
Naturens oppfinnsomhet overgår laboratoriet
De fleste legemidlene som brukes i dag, har opprinnelse eller inspirasjon fra naturen. Omtrent 65 prosent av dagens medisiner er inspirert av eller direkte utvunnet fra naturstoffer.
Naturen er en langt bedre kjemiker enn oss. Den har hatt millioner av år på å optimalisere disse stoffene. Derfor gir det mening å lete i naturen i stedet for å prøve å lage alt fra bunnen av i laboratoriet.
Havet er fortsatt en relativt uutforsket ressurs, særlig de kalde arktiske områdene. Disse har vært mindre tilgjengelige enn tropiske havområder og regnskoger, men ny teknologi gir forskerne bedre tilgang til de skjulte ressursene i dypet.
Forskningstokt på Kronprins Haakon. Foto: privat
Forskningstokt på FF Helmer Hanssen. Foto: Jeanette Hammer Andersen
Denne kolben inneholder kreftceller med vekstmedie tilsatt. Fotograf: Kjetil Rydland, UiT
Fra oppdagelse til behandling – en lang vei å gå
Å finne et stoff som dreper kreftceller i laboratoriet er én ting, men å utvikle det til et legemiddel er en helt annen utfordring. Prosessen fra funn til godkjent medisin kan ta tiår.
Et av UiTs mest lovende funn er en substans med effekt mot en aggressiv type brystkreft med få behandlingsalternativer.
– Vi har sett at stoffet kan drepe kreftceller, men nå må vi forstå hvordan det virker. Hvilke proteiner påvirker det? Hvordan kan vi optimalisere det? Det er en lang og krevende prosess, men potensialet er stort, forteller Andersen.
Et annet funn, en forbindelse med effekt mot leukemi, har kommet enda lenger. Denne forbindelsen er nå i preklinisk utvikling gjennom selskapet KinSea Lead Discovery, et oppstartsselskap fra UiT som ble opprettet med hjelp av teknologioverføringsenheten Norinnova AS og etablert i samarbeid med investorer fra Tyskland og Norge.
– Vi ønsker at vår forskning skal skape verdier her i Norge. Derfor har vi jobbet for å beholde utviklingen lokalt i stedet for at funnene våre bare blir direkte lisensiert ut til de store, utenlandske selskapene, sier Andersen.
Kunstig intelligens hjelper forskerne videre
For å øke sjansene for å finne lovende forbindelser, tar forskerne i bruk moderne teknologi som kunstig intelligens (KI).
– KI kan hjelpe oss med å analysere store mengder data raskere. Når vi har funnet et nytt stoff, kan en bruke KI til å forutsi hvordan det vil binde seg til proteiner i kroppen, noe som gir oss en pekepinn på hvordan det kan fungere som medisin, forklarer Andersen.
Genteknologi gir også nye muligheter. Dersom forskerne finner et lovende stoff i en marin bakterie, kan de bruke genredigering for å få en annen bakterie til å produsere det i større skala – på samme måte som insulin i dag produseres industrielt.
Jeanette Andersen viser frem marine organismer. Foto: Kjetil Rydland
Et hav av muligheter
UiT leder nå det europeiske prosjektet Euremap, som har som mål å samordne marin bioprospektering på tvers av europeiske forskningsmiljøer.
– Vi ønsker å bygge en verdikjede der forskningsinstitutter og industri samarbeider tettere. Da kan vi bruke ressursene mer effektivt og raskere ta forskningen fra laboratoriet til pasienten, sier Andersen.
Til tross for at forskningen tar tid, er Andersen optimistisk:
– Vi har en skattkiste av marine ekstrakter i fryseren. Med tid og ressurser til å undersøke dem grundig, kan vi finne utgangspunkt for å utvikle en rekke stoffer for behandlinger for en rekke sykdommer. Havet har fortsatt mange hemmeligheter å avsløre.
Teksten er produsert av Kjell Jørgen Holbye på oppdrag for UiT – Norges arktiske universitet