Forskningsparken Tromsø: 30 år med utvikling

Forskningsparken Tromsø ligger i Breivika i Tromsø, sammen med UNN og UiT

Denne teksten er skrevet av Tiril Kræmer Kufaas, Community Manager for Forskningsparken Tromsø.

Av lokalbefolkningen blir Forskningsparken Tromsø gjerne fortsatt referert til som “Non-stop bygget” eller "Grønnbygget", men av verden blir den sett på som et signalbygg for det grønne skiftet. Dette er historien om hvordan Forskningsparken i Tromsø på 30 år har utviklet seg til å bli den mest sentrale drivkraften for utvikling av næringslivet i Nord-Norge.

Tromsø, 1994. I Breivika, i skyggen av universitetet og sykehuset, reiste det seg et bygg som var like fargerikt som visjonen bak det. Bygget, omtalt som det grønne huset med de gule og grønne firkantene, var et bevisst valg.

"Fargevalgene på bygget skal symbolisere kreativitet"

"Vi skal bli et senter for nyskaping, derfor vil vi gjerne skille oss ut", sa den nyansatte direktøren Karl-Johan Jakola i et intervju med lokalavisen iTromsø 27. april 1994. Han ønsket at fargene skulle symbolisere kreativitet, en visjon som skulle definere Forskningsparken i årene som fulgte.

Tromsøs svar på Silicon Valley

På slutten av 80-tallet startet for alvor arbeidet med å satse på kommersialisering av forskning. Først ut til å etablere en Forskningspark var Innovasjonssenter AS som åpnet i 1989, som i dag er Forskningsparken i Oslo.

Historien om Forskningsparken i Tromsø startet da selskapet ble stiftet i 1989. Inspirert av suksessfulle "science park"-modeller fra USA, som i Boston og Silicon Valley, var målet å skape et senter for innovasjon. Idéen var enkel: Kommersialisere forskning ved å samle myndigheter, næringsliv og akademia – en såkalt trippel-helix-modell– for å skape nye, teknologibaserte bedrifter.

Logo inspireret av Tromsøpalmen: Forskningsparken i Tromsø ble stiftet i 1989

"Logoen var ment til å symbolisere Tromsøpalmen, en kjent art for denne byen. I tillegg symboliserer figuren selve parken; alle byggene og nettverkene som er knyttet sammen", forklarer Karl-Johan Jakola, som ble ansatt som administrerende direktør i Forskningsparken i Tromsø i 1993.

Trang fødsel

Veien til realisering av Forskningsparken var kronglete. Det var aldri noen selvfølge at Forskningsparken i Tromsø skulle ligge i Breivika. I 1990 raste debatten om hvor parken skulle ligge; På den ene siden mente daværende direktør i FORUT, Olav Holt av man burde bruke ledige lokaler andre steder i byen.

"Forskningsparken kan ikke bygge nytt i Breivika, når det finnes masse ledige lokaler som er langt billigere å leie", uttalte Holt seg i et intervju i avisa iTromsø 8. mai 1990

Samtidig argumenterte universitetsdirektør Ole D. Mjøs og Harald Kjeldstad for at parken måtte ligge i Breivika; de mente at nærheten til UiT – Norges arktiske universitet var avgjørende for å oppnå realisere visjonen til selskapet.

"Det vil være en ulykke om vi ikke klarer å få lagt Forskningsparken til Breivika"

"Forskningsparken vil tjene så mye på å være innen gangavstand fra universitetet at det mer en overveier for de økte kostnadene", uttalte Ole D. Mjøs til avisa iTromsø 10. mai 1990.

Skjermdump fra iTromsø 27. april 1994

Non-stop huset i Breivika

Til slutt falt valget på Breivika, og den 35 måls store tomten ble overført fra Troms Fylkeskommunen for 1 kr. Startskuddet for byggingen var i gang, og i løpet av de neste årene startet byggearbeidet med Forskningsparkens første byggetrinn som skulle bli 19 000 kvadratmeter fordelt på to fløyer på 4 etasjer hver.

Allerede i januar 1994 hadde parken syv prosjekter i porteføljen. Prosjektene var dypt forankret i landsdelens næringsliv, og inkluderte utvikling av vaksine mot laksesykdommer og et enzym for kaviarproduksjon. Disse prosjektene var levende bevis på at parken fungerte som en bro mellom akademia og næringsliv.

Byggetrinn 1 fikk sitt første kallenavn i 1995 da avisa iTromsø omtalte bygget som “Non-stop huset”, i forbindelse med ferdigstillelse og åpning av Forskningsparken.

Offisiell åpning av Forskningsparken i Tromsø var 16. mars 1995 og ble holdt av statsråd Gunnar Berge. Blant de første leietakerne som flyttet inn var UiT, Siemens og Norut. Frem til bygget sto ferdig hadde Forskningsparken i Tromsø kontorsted i Veitasenteret i Tromsø sentrum.

"Barents red" Magmatittgneis er å finne i Forskningsparkens tre første byggetrinn

En hyllest til landsdelen

Som en hyllest til sin hjemkommune, sørget Karl-Johan Jakola for at bygget fikk en helt spesiell detalj: gulvet skulle legges i den røde “marmoren”, Migmatittgneisen Barents Red. Steinen er tatt ut i Bugøynes kommune i Finnmark og bearbeidet i Larvik. Dette ble et symbol på parkens forankring til landsdelen.

I dag er gulvet i Forskningsparkens tre første byggetrinn utsmykket med Barents Red.

Fra "rugekasse" til innovasjonsmotor

En viktig milepæl var da Forskningsparken i Tromsø etablerte Inkubator Tromsø i 2001, en «rugekasse for gode idéer». I inkubatoren fikk gründere veiledning og kontorplass i et eget bygg, plassert i byggets glassgård.

De to første selskapene til å bli med i Inkubator Tromsø var Well Diagostics, som i dag eies av DIPS og ProBio Nutraceuticals som i dag er Vitux.

Inkubatoren ble stor suksess, og går i dag under navnet Startup IX som en del av Norinnovas tilbud til gründere. Per 2025 har Norinnova hjulpet over 400 oppstartsbedrifter.

Inkubator Tromsø: Offisiell åpning av Inkubator Tromsø var i april 2001. På bildet er Stein Ulve i ProBio

Helseboksen: I dag brukes lokalene til parkens fysisk- og psykiske helsetilbud for leietakere

Parken vokser

Med tiden vokste behovet for flere kontorplasser i Forskningsparken, og i 2000 ble satt i gang prosess med å bygge neste byggetrinn. Dette bygget utvidet parkens areal med 12 000 kvadratmeter fordelt på 4 etasjer. I avisene ble parken omtalt som “Tromsøs svar på Fornebu”, grunnet at en stor andel av selskapene som skulle inn var IT-bedrifter som Telenor. Byggetrinn to ble fullført i 2003, med anslag på 700 arbeidsplasser.

Samme år ble bygget solgt til Siva – selskapet for industrivekst, noe som ga parken en utvidet aksjekapital på 65 millioner kroner, som ble brukt til å investere i nye høyteknologiske bedrifter. I den forbindelse skiftet selskapet navn til Norinnova, som i dag er en viktig del av Forskningsparken.

I 2009 sto byggetrinn tre ferdig, som inkluderte et avansert laboratorium for bioteknologi til 32 millioner kroner. Og i 2024, 30 år etter første bygg ble reist, ble det fjerde bygget ferdigstilt.

Innovasjon i verdensklasse

Tromsø, 2025. Bygningene står som en fargerik og moderne bukett i Breivika, tett på universitetet og sykehuset. Huset yrerav liv; forskere, gründere og forretningsutviklere i privat og offentlig sektorjobber side om side. Med fire bygninger på til sammen 43 000 kvadratmeter kontorlokaler er Forskningsparken Tromsø en hjørnestein i byens næringsliv. I dag, 30 år etter at det fargerike bygget sto ferdig, har Forskningsparken blitt en av Tromsøs viktigste motorer for nyskaping. Med innvielsen av det fjerde bygget i 2024 er tomten snart fullt utnyttet og parken huser over 70 virksomheter.

I 2025 har byggetrinn 4 oppnådd den prestisjefulle BREEAM-NOR Outstanding-sertifiseringen med den høyeste poengscoren som noen gang er oppnådd i Norge. Prosjektet har i tillegg vunnet BREEAM-prisen for årets nybygg og kom til finalen i Storebrands bærekraftspris under Arendalsuka 2025.